Ute av bane

Brøl til en byråkrat

Jeg har et skikkelig urbrøl sittende fast i halsen og mellom skulderbladene.

For hver gang jeg må forholde meg til byråkrater, jurister og leger som får selveste dr. House til å fremstå som en koseonkel, vokser det og truer med å kvele meg. For hver manøver Norsk Føkkings Pasientskadeerstatning gjør i sitt embete som djevelens advokat, for hver gang jeg møter et nei-menneske hvor som helst i helse- og sosialsystemet (de finnes overalt - jeg vil tro det er 20 nei-mennesker for hvert ja-menneske), for hver gang jeg må forklare at det ikke går på vilje men evne, strammes det en sene. Tungen vokser, halsen snører seg sammen og skuldrene vrir seg nærmere ørene. De kunne like gjerne tvangsforet meg med meitemark en gross.

Jeg våkner grytidlig hver eneste morgen med dette brølet sprengende inni meg, og det er ingen jeg kan skrike til. De gangene jeg har prøvd, har jeg bare møtt dørgende arroganse.

Helsemyndighetene skulle hatt en telefon man kunne ringe og brøle av all sin kraft i. Det er til pass for dem når de ikke klarer å gjøre en anstendig jobb eller evner å møte folk på en skikkelig måte.

Moby har en suveren forretningsidé. Vi kan starte en teletorgtelefon der alle som er misfornøyde med de offentlige etatene kan ringe og skrike ut sin vrede.Vi kommer til å bli kjemperike.

Jeg tenker at vi kan ta byråkraten med flest klager den uken og binde vedkommende fast i en stol ved telefonen. Det eneste h*n har lov til å si er unnskyld, jeg beklager, dette skal vi fikse eller du slette tid.

Når alle har måttet ta sin praksistørn i brøl-til-en-byråkrat-telefonen, skal du se det blir andre boller. Og adskillig mer ydmykhet.

Jaggu

Right now logic states I need to be not contemplating suicide,
Cos with rational thought it would seem that I need to be not doing the stuff
that makes death seem like an easier option,
I need a totally trojan plan right now.
The Streets

Etiketter: Dr McNightmare, ME og meg, Norsk f*kkings Pasientskadeerstatning

innlegg av Rockette @ 18:01