Noen ganger er det ikke nok å overleve
Jeg vet ikke hvor lenge denne datoen skal få lov til å fungere som mitt memento mori. Søttendeføkkingsaugust.Trodde jeg hadde lagt det bak beg, hengt det opp, tilintetgjort, begravet, vandret videre. Flere tonn lettere.
Det har jeg ikke.
Fire år. For fire år siden våknet jeg opp til en verden som bare var grell, kaotisk og smertefull, der selv Satie gjorde vondt i hjernebarken.
Jeg har piggtråd viklet om invollene, grådige beist som gnager på hippocampus, brenntentakler flytende i beinmargen.
Selv om jeg ikke har noen gud, ber jeg - roper ut i universet:
Gi meg én dag! En blå dag, der alt flyter vakkert og stille og der ingenting kan ramme meg. Èn eneste skarve dag som stryker meg ømt over pannen, og jeg skal vokte den som all verdens skatter.
Det er alt jeg ber om. Please.
innlegg av Rockette @ 07:29
2 Kommentarer
